I løpet av sagatiden hadde Selbu sitt eget bygdeting, Tinghaugen, på Botn i Mebonden. Dette var datidens lokale selvstyre, strategisk plassert med utsikt utover Selbusjøen og ved hovedveien (pilegrimsleden) fra sentrum (kirka) til Nidaros. Her møttes selbyggene i gammel tid til både våpenting og mantallsting. Kjøp og salg og løsning av tvister foregikk også på bygdetinget. Ordningen med bygdeting ble etablert allerede

på 600-tallet, og ble redusert fra 1200-tallet. Det siste tinget på Frosta ble avholdt i 1560. Når det startet og hvordan det ble gjennomført i Selbu er det lite dokumentasjon på, men enda på begynnelsen av 1600-tallet ble det holdt bygdeting i Selbu. Da var tingmøtene flyttet innomhus i tingstuer på Håve, Hoem og Hårstad bl.a.

Det var Neadal Ungdomssamband, ved sin formann Johan Hårstad i samarbeid med Paul Birch, som fikk reist bautaen på Tinghaugen under sitt sommerstevne i 1932. Det var Paul Birch som avduket bautaen, og han avsluttet sin avdukingstale slik: «Vi lyser fred og signing over bautastenen. Den står fastgjort i berg, og som fjell skal den stå fremover alle tider og mane kommende slekter om å holde våre fortidsminner i akt og ære.»

I anledning Selbu og Tydal historielag sitt 75-årjubileum i 2005, framførte Selbu Teaterforum enakteren «Bygdeting på Tinghaugen – sommeren 1269». Det var lagmann Sverre Dragsten som hadde skrevet stykket, som ga et innblikk i hva som foregikk på et bygdeting for over 700 år siden.

Kilder:

Dragsten, Sverre. 2005. Ting i Selbu i gammel tid. Jul i Neadalen 28: 14-15. Furan, Arne. 1992. Bautaen på Tinghaugen. Jul i Neadalen 15: 1. Røset, Tove Solli. 2005. Bygdeting anno 1269 med Selbu Teaterforum 29.05.05. Jul i Neadalen 28: 16.